|
|
 | |
Form til fjells har i mange år utført kommunikasjons- og designoppgaver for reiseliv, næringsliv og offentlige etater i fjellregionen på og rundt Røros. Selskapet har bemerket seg langt utenfor Rørosfjellene, med nasjonale priser, internasjonal oppmerksomhet og kunder fra hele landet. Maren Todal er nå ansatt for å lede Form til fjells mot nye ambisiøse mål.
Styret i Form til fjells har gjennomført en intens jakt på lederemner som har de nødvendige egenskaper og den riktige innstilling til å løfte Form til fjells videre som et høykompetent kraftsenter innenfor design, kommunikasjon og påvirkning i og utenfor fjellregionen. Etter en grundig gjennomgang av flere aktuelle kandidater i ulike miljøer, er ny daglig leder nå endelig funnet.
Det er den 31 år gamle Maren Todal som nå flytter til Røros for å løfte Form til fjells videre. Hun er utdannet innenfor design og visuell kommunikasjon fra University of Newcastle, Australia, med supplerende grafisk kompetanse fra Merkantilt Institutt. Maren kommer til Røros fra stillingen som grafisk formgiver og seniorkonsulent ved Norges Geologiske undersøkelse i Trondheim. Hun har tidligere arbeidet som grafisk designer og art director, har erfaring fra administrativ og økonomisk ledelse, har styreerfaring og har ledet en musikkfestival i flere år.
”Jeg har i flere år fulgt med på det flotte arbeidet Form til fjells utfører. Det er en drøm som nå går i oppfyllelse når jeg får være med på å videreutvikle byrået faglig og sosialt. Her er jeg med på noe som er større enn meg selv, for kraften i Form til fjells er viktig for utvikling av identitet og næringsliv, reiseliv og offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon i hele regionen, ” sier Maren Todal.
Todal har allerede blitt kjent med de ansatte, som gleder seg til å skrive et nytt kapittel av byråets historie sammen med henne. ”Vi gleder oss til å få Maren til Røros, og føler oss trygge på at hun har det som skal til for å få det beste ut av både oss og kundene våre», sier Hege Ødegård.
Foto: Håvard Kallestad
|
|
|
|
Kommenter (1)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
Alltid spennende når slike store og viktige produksjoner sendes til trykk. Men forrige uke landet årets opplag av RørosGuiden hos oss, klar til å spres til både fastboende og turister.
Vi er veldig glade for å få gjøre dette ærefylte oppdraget for Destinasjon Røros.
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
Form til fjells driver med strategisk design og kommunikasjon. Nasjonalt har vi blitt lagt merke til for interiørarkitektur, emballasjedesign og visuell identitet. Regionalt har vi markert oss innenfor merkevarebygging, design, interiørarkitektur, møbeldesign, markedsføring, digital kommunikasjon og mye annet. Lokalt gjør vi alt innenfor kommunikasjon og markedsføring.
Først og fremst er vi imidlertid et designbyrå.
Vi som jobber her er tre designere, en typograf, en interiørarkitekt, en webarkitekt og en mediegrafiker-lærling. Vi er lidenskapelig engasjerte i fagene våre, og i kundene våre – som Destinasjon Røros, Rørosmat og Trøndelag Reiseliv. Vi jobber midt i verdensarven Røros, og vil vise engasjement, faglighet og mot når det gjelder utvikling av hele Fjellregionen. Det har du også lyst til å være med på.
Vår nye daglige leder må være ambisiøs på vegne av Form til fjells, oss som jobber her, og kundene våre. Du må bidra til å utvikle Form til fjells videre, utfordre oss som jobber her og være med å skape nye forretningsområder. Du vil ha en sentral rolle i å jobbe mot nye kunder og markeder, bygge nettverk og utvikle vår faglige tyngde. Du må være god til å formulere deg, og vite hvordan du skaper begeistring for det du tror på.
Du bør ha kompetanse innen markedskommunikasjon og/eller strategisk design. Hvis du i tillegg har erfaring fra andre fagområder som kan utfylle oss, som bruk av digitale medier eller tekstforfatting, vil det være en fordel. Vi som jobber her er kreative, ambisiøse og lekne. Ganske bestemte kan vi også være. Du må være flink til å kommunisere, like å skape samspill, kunne gjøre andre gode og være til inspirasjon og motivasjon for folk rundt deg.
Har du lyst til å skape en fremtid sammen med oss? Søknad og CV sender du til kontakt@formtilfjells.no, senest 16. januar 2012. Kontakt Heidi Tharaldsen på tlf 930 73 340 hvis du har spørsmål til stillingen.
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 | |
På Røros ulmer Elden hele året. Nå begynner det endelig å nærme seg tida for de kraftige flammene! En del er - som alltid - nytt av Elden-året, for eksempel meritterte Mads Bones i rollen som Theodorus Bergmann og Niklas Gundersen som Niklas (!). Og så gleder vi oss litt ekstra til å se rørosjenta Ane Lusie Kjeldsberg som Ellen.
Nye er også Eldens nettsider (med lyd for deg som vil kjenne på den rette Elden-stemningen) og en revitalisert visuell identitet. For når Elden brinner, jobber også Form til fjells i kulissene! Vi har boltret oss i dramatiske rekvisitter og gitt årets plakater program, t-skjorter og annonser det kostymet vi synes de fortjener. Interiørarkitekt Hege har også rydda opp litt på spillplassen :-)
Bare få dager igjen til premieren nå. Lykke til - Marit, Berit, Kari og alle dere over 300 andre. Vi gleder oss!
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
I fire filmer som presenterer de viktigste løsningsområdene til Leteng har vi levendegjort slagordet "Den gode forbindelsen". Budsjettet var ikke veldig stort, og tida knapp. Ganske kult ble det lell, om vi skal si det sjøl.
Se de to siste filmene på www.leteng.no
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
Neste uke inviterer vi for første gang til Faglig Frokost sammen med gutta i Frontal! Stedet for "premieren" er Erzscheidergården, tidspunktet er torsdag 24. mars klokka 08.30 til 10.00. Temaet denne gangen er strategisk bruk av Facebook for bedrifter og offentlige virksomheter - og vi lover deg at denne seansen blir mye mer morsom enn den forrige setningen skulle tilsi :-) Mer om innholdet finner du på Facebook-sida for arrangementet.
Er dette noe for meg?
... lurer du kanskje på. Og svaret er ja, enten du jobber i en privat bedrift eller i det offentlige (eller bare rett og slett ønsker deg et par morsomme og interessante timer en mandags morgen i mars).
Vi gleder oss til å se deg! Velkommen!
PS 1: Erzscheidergårdens sagnomsuste frokost – i seg selv god nok grunn nok til å bli med :-)
PS 2: Vi spanderer selvfølgelig all føde, både den mentale og den fysiske.
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 | |
Endelig har Røros fått sitt eget øl! Og Rørosmat et utmerket kortreist drikkefølge!
Form til fjells har arbeidet med både navn, etikett-design og tekst - en gyllen anledning til å hedre mannen og folka bak det første arbeideropprøret i Røros Kobberverks historie. Designer Svein Arne fikk kose seg med design inspirert av propagandaestetikken fra tidlig 1900-tall, og tekstforfatter Marie boltret seg i dokumenter med ordlyd som ”de skruede Huset fra hinanden, hvorpaa de udtoge den fængslede”. Snaskens, med andre ord.
Bak Spell-Ola seiersøl står Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS, med Røros kokke-kjendis Mikael Forselius som daglig leder. Brødrene Dag Aadne og Jørn Ketil Sandbakken representerer kontinuiteten fra Røros Mineralvannfabrikk, som eksisterte fra 1900 til 1981. Glåmos Mineralvannfabrikk, med Hans Vintervold i spissen, er også med på eiersida.
I helga fikk de første heldige smake på godsakene, og i morgen kommer lasskjørerne fra Hedmarken til Rørosmartnan med mange, mange flere kasser ...
God martna!
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
Da har vi fått overrakt beviset - Form til fjells er sertifisert Miljøfyrtårn!
Dette er gode nyheter for alle dere som samarbeider med oss. Og for miljøet selvfølgelig. Sertifiseringen betyr blant annet at Form til fjells skal benytte seg av miljøvennlige underleverandører, velge miljøvennlig transport på jobbreiser, redusere energiforbruk og kildesortere grundig.
Vi takker Miljøfyrtårn-konsulent Unni Garnes for å ha lost oss gjennom prosessen på en fortreffelig måte, og Petter Hermansen i Røros kommune for godt samarbeid i forbindelse med godkjenning - og for god kake under sertifikat-overrekkelsen i rådhuset i går. Takk også til ordfører Hans Vintervold som ved å være til stede i går viste at kommunen setter pris på Miljøfyrtårnene sine!
Miljøfyrtårn-tiltakene er konkrete og målbare, og lønnsomme, og gir en tydelig dokumentasjon av miljøinnsatsen vår. Et av de mer kuriøse tiltakene vi har satt i verk, er at alle i Form til fjells nå går en runde rundt Røros Næringshage hver dag. Frisk luft gir som kjent både bedre helse og klarere tanker :-)
På bildet: Unn Nymoen, miljøansvarlig i Form til fjells og Hans Vintervold, ordfører i Røros kommune.
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
Form til fjells har vært på kurs i 2 dager med Pål K. Medhus fra Høve Støtt og har lært om Opplevelsesøkonomi. Dette var inspirerende! Nå skal vi iscensette og skape nye opplevelser i Fjellregionen - med verdiskapning og lønnsomhet i fokus. Bra for oss, for Fjellregionen - og for dere som vi samarbeider med - eller skal samarbeide med :-) Opp og fram!
På bildet (en opplevelse i seg selv) ser du: Berit Selboe-Coote, Pål K. Medhus og Astrid Wolden.
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
|
Marie Bakås er fra og med denne uka ny daglig leder i Form til fjells. Hun har spilt en sentral rolle i Form til fjells siden oppstarten i 2003. Hun var en av de fire som stiftet selskapet, og hun kjenner både tjenestene, kundene og markedet svært godt. Marie er oppvokst i Ålen og utdannet cand.philol. og lektor med hovedfag i nordisk språk. Hun representerer både kontinuitet og endring for Form til fjells.
Sigrid M. Jansen har som gründer og leder av Form til fjells vært et tydelig ansikt utad i alle år. Nå slipper hun ungen ut av redet og velger å se seg om etter andre muligheter og bruke kompetansen sin også på andre områder i Fjellregionen. Å ha vært med på å lede og utvikle Form til fjells fra fire ansatte, til dagens design- og kommunikasjonsbyrå med ti ansatte, har vært en eventyrlig reise og en fantastisk erfaring – og Sigrid har fortsatt sterke bånd til Form til fjells. Hun vil følge selskapet tett og aktivt videre både som styremedlem og som en av de største eierne.
Vi skal være en drivkraft i regionen
Nå vil vi bli en enda sterkere drivkraft i Fjellregionen, blant annet gjennom å utnytte mulighetene som ligger i nye mobile løsninger og sosiale medier. Derfor benytter vi lederskiftet til å fortelle om våre framtidige satsningsområder.
Kommunikasjon og påvirkning er bærebjelken for Form til fjells. Dagens ekspertise innenfor visuell kommunikasjon som design og interiørarkitektur, vil utfylles med kompetanse innenfor reklame og PR, sosiale medier og web.
Vi skal bli en enda tydeligere ressurs for regionen vår. Vi vil bidra til å gjøre Fjellregionens kultur- og næringsliv mer synlig og lønnsomt gjennom å være et inkluderende, regionalt kompetansesenter innenfor design og kommunikasjon i digitale og trykte medier. For å hjelpe kundene våre med å påvirke målgruppene og markedene sine på en enda bedre måte, skal vi blant annet hente innsikt og ideer fra ressurspersoner i hele nettverket vårt i Fjellregionen - ikke minst kundene våre. Det ser vi fram til!
Mobile løsninger og sosiale nettsteder vil bli et satsningsområde for Form til fjells framover. Mange av kundene våre etterspør denne kompetansen, som blir stadig viktigere for selskaper og reiseliv utenfor de store byene. Ved å heve oss på dette området, skal vi bli regionens vindu mot de muligheter som skapes gjennom ny teknologi og nye forbrukstrender.
… og vi gleder oss til fortsettelsen!
Marie innrømmer at da styret spurte henne om hun ville ta roret, var hun først litt skeptisk til å ta over etter en leder som har vært så markant som Sigrid. Nå ser hun på dette som en unik sjanse til å ta Form til fjells et steg videre. I ryggen har hun dyktige kolleger som er fulle av pågangsmot og gode ideer.
Vi gleder oss!
|
|
|
|
Kommenter (2)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 | |
Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet og trolig Røros' mest kjente merkevare. Form til fjells har laget ny logo for folkefesten som i februar arrangeres for 158. gang.
Vi er spente på å høre hva du synes om logoen!
|
|
|
|
Kommenter (1)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 | |
Å bidra til å løfte fram arbeidet til Anne Gerd Bobakk Skogstad i Kvikne Hjemmebakeri synes vi har vært både morsomt og meningsfullt. Hun er en av dem som legger sjela si i det hun gjør og produserer skikkelig godt håndverk basert på lange, lokale tradisjoner. Modig er hun også. For Anne Gerd og ektemannen Odd Jarle sa ja, uten å blunke, til emballasjen for foreslo for dem - selv om den er ganske annerledes enn alle andre flatbrødpakker.
Å skille seg ut gir tydeligvis resultater. For etter at den nye emballasjen ble lansert i vår, har salget økt og økt - faktisk med over 40 %!
|
|
|
|
Kommenter (1)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
For et par år siden, da vi jobbet sammen med Leteng om ny visuell profil, sa daglig leder Odd Martinsen: "Ja, og så må vi ha en god heishistorie". Vi flakket litt med blikket og lurte på hva i all verden Odds heisvaner hadde med saken å gjøre. "Jo, heishistorien om Leteng er det vi vil fortelle om oss til en som ikke kjenner til oss fra før - hvis vi har 20 sekunder på oss", fortalte Odd.
Heishistorien er ikke et forsøk fra Leteng-ledelsen på å hjelpe rådville medarbeidere som ikke vet hva de skal svare når noen spør hva de driver med på jobben. Nei, dette handler om forretningsstrategi. Og om effektivitet.
Heishistorien kan brukes i nær sagt alle sammenhenger, både muntlig og skriftlig, og kan ofte være den eneste teksten man trenger. Slik slipper Leteng å pønske ut stadig nye måter å fortelle om seg sjøl på. Og de får repetert, ja nærmest hamret inn, det samme budskapet gang etter gang
En strategi - også for historiene vi skal fortelle
Når den nye visuelle identiteten er i boks, nettstedet er kommet opp, malen for brosjyren er laga og Facebook-sida er oppe og går er det lett å tro at jobben er gjort. Men strategiene våre må også gjennomsyre innholdet og måten vi formidler det på. Logisk, ja visst. Mange glemmer det likevel. En god merkevareprosess, der vi har kommet fram til at vi skal være "modige", "ekte" og "friske" faller på steingrunn når nettsida vår er full av knusktørt byråkratspråk. Og vi blir alt annet enn "solide" og "tillitvekkende" når setningene våre halter i vei.
De som er aller mest fornøyd med den visuelle identiteten vi har utarbeidet sammen med dem, er de som har tatt seg tid til finne svar på spørsmål som: Hvilket budskap skal vi formidle? Hvilke historier skal vi fortelle? Hvor? Og hvordan skal vi fortelle disse historiene for å formidle best mulig hvem vi er, hva vi gjør og hva vi står for?
Her ser du et glimt av heishistorien til OS ID, som jobber svært bevisst både med merkevaren og historiene sine. Vet du om noen andre gode eksempler, vil vi gjerne høre fra deg!
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 | |
|
Vi designere er hele tiden på utkikk etter "eyecandy" som inspirerer oss i hverdagen. Ofte er det internasjonale byråer og blogger som har de mest spennende inntrykkene å by på. Men her har vi et norsk byrå, fra Bergen, som bruker mange spennende visuelle teknikker og byr på mye herlig inspirasjon. Vi liker Grandpeople veldig godt, masse eyecandy her :)
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
 | |
|
I sommer ble de kulturminnene som ligger innenfor den såkalte Cirkumferensen rundt Røros en del av UNESCOs Verdensarv. Med det er verdensarven Røros utvidet til å også gjelde mange av kulturminnene i Holtålen, Os, Tolga og Engerdal.
Kan kulturarven vår være en ressurs for verdiskaping og utvikling? Eller innebærer verdensarvstatusen en høyst reell trussel for et knippe distriktskommuner om å miste egen råderett over forvaltning og bli presset inn i en konserverende vernetankegang?
Verdensarven gir grunnlag for verdiskaping
Verdensarvstatusen er vårt unike fortrinn. Ingen ting annet ved denne lille rare byen på fjellet kan gi oss en tydeligere posisjon nasjonalt eller internasjonalt. Bergstaden Røros har en markant, enestående og annerledes plass i folks bevissthet i hele Norge og langt utenfor landets grenser. Det at verdensarven nå er utvidet til å også omfatte de andre kulturminnene innenfor Cirkumferensen, kan gi de andre kommunene, og regionen som helhet, muligheten til å ta del i og utvikle denne posisjonen.
Kunnskap om historien vår, om hvordan det vokste fram et industrieventyr i et øde, karrig fjellområde, om hvordan arbeidskraft, proviant og energi ble tilført fra hele regionen, om hvordan dette har dannet grunnlag for dans-, musikk-, mat- og handelskultur, om hvordan historien har lagt grunnlaget for det regionen er blitt i dag, i alt fra byggeskikk til menneskenatur – denne kunnskapen er vår felles ressurs. Hvis vi bare vet å forvalte den riktig.
Og ikke bare er den vår felles ressurs. Den er også vår felles stolthet. Vi som bor her er stolte av byen vår og historien vår – også vi som er tilflyttere. Vi synes det er vakkert her, vi liker å vise fram, vi forteller gjerne hvor vi bor. Vi vet at vi bor på et sted med sjel. Vi vet at vi bor på et sted mange misunner oss å bo. Vi har fått i oppdrag å ta vare på et historisk miljø som forteller om verdens historie, og som har enestående betydning for menneskeheten – en del av verdens kulturarv. Det gir oss identitet og stolthet.
Verdiskaping gir grunnlag for vern
Det trenger ikke være noen konflikt mellom vern og utvikling. Ikke i utgangspunktet. Selvfølgelig er det ikke noe problem å skape slike konflikter. Men i virkeligheten er vern og utvikling to sider av samme sak. Innenfor Cirkumferensen er behovet for vern og forvaltning og behovet for levende lokalsamfunn, vekst og utvikling ikke en motsetning, men gjensidig avhengig av hverandre.
Vern av kulturminner krever både kunnskap, forståelse og økonomiske ressurser. Det kan vi bare sikre gjennom en levende verdensarv der folk bor og arbeider. Rørossamfunnet har alltid vært i endring. Endringsvilje er en integrert del av historien vår. Og det er en forutsetning for et levende lokalmiljø.
Kunnskap om og formidling av bergverkshistorien og de fysiske kulturminnene kan gi et godt grunnlag for verdiskaping i et mangfold av næringer i hele Cirkumferensen. Verdensarven kan være vårt viktigste konkurransefortrinn som region. På samme måte er verdiskaping og levekraftige lokalsamfunn nødvendig for å sikre videre vern. Parolen fra 80-tallet er like sann i dag: ”Det må bo folk i husan!”
Trøbbel på alle kanter?
Vi lever i utkanten. Kommuneøkonomien er skral. Trusselen om sentralisering av mange viktige tjenester for innbyggerne er reell. Folketallet i regionen synker.
I dette finnes det i alle fall to feller å gå i. Den ene: Tafatthet og oppgitthet, nesten handlingslammelse. Den andre: Lokal strid, der vi blir som soldater i skyttergravene; regionsenter mot regionsenter; den ene offentlige sektoren mot den andre; politiker mot politiker; næringsutvikling mot vern. Og verdensarven blir en slagmark i en krig ingen kan vinne.
Vi må ikke bli som sutrende småunger i baksetet, der den ene sover mens de to andre kjekler om hvem som har fått størst is. Imens sitter sentrale myndigheter foran og bestemmer hvor vi skal. For det går ikke. Slik kan vi ikke ha det. Vi må sette oss i førersetet. Vi må ta rattet!
Vi må vise hvordan vår region gir oss fantastiske ressurser til å skape både nærings- og samfunnsutvikling innenfor rammene av – og i tråd med – verdensarvstatusen. I for eksempel reiseliv, lokalmat, handelsvirksomhet og kulturarrangement ligger det mange muligheter. Men det er vi som må ta styringa. Vi som bor her. Og vi må gjøre det sammen – næringsliv, organisasjons- og kulturliv, politikere.
En felles visjon
Men den som vil ta styringa må ha en plan. Hvordan vil vi at region vår skal se ut i framtida? Hvordan skal vi skape verdiskapning og vekst her? Hvordan skal vi være levende og sterke lokalsamfunn som lever med verdensarvstatusen? Hvordan skal vi verne om kulturminnene våre? Og hvordan skal vi formidle dem og la våre sterke historiske røtter gi spirer til nytt liv? Hva trenger vi for å komme dit?
Jeg liker å tro at vår region har usedvanlig mange kloke og visjonære mennesker. Både innen reiseliv og øvrig næringsliv, i politikken, i kulturlivet og i et vell av frivillige organisasjoner. Jeg synes jeg stadig har gleden av å møte slike. Mennesker med innsikt og kompetanse – og med lyst og vilje. Handlekraftige og visjonære. Men vi trenger en felles visjon. Et felles mål der ute i horisonten. Noe å styre etter.
Så – dette er ikke tiden for billige poeng. Dette er ikke tiden for tafatthet og handlingslammelse. Dette er ikke tiden for å gå i skyttergravene. Og det er heller ikke tiden for å løpe etter halvstatlige finansieringsmodeller eller andre sentrale redningsplanker.
Nei, dette er tiden for å finne ut hva vi vil. Dette er tiden for å samles. For å tenke store og langsiktige tanker – og stake ut de målene vi mener er riktige for at også barna våre og barnebarna våre skal bo her.
Sigrid M. Jansen
|
|
|
|
Kommenter (0)
|
Del |
|
|
|
|
|
|
|
|
Alle innlegg
Kategorier
Form til fjells(8)
Inspirasjon(2)
Kundene våre(11)
Røros-regionen(1)
|